liten elegi for tøyenbadet, hans rudi, grønlandshagen & frank znort

det er ikke forandringen i seg selv

men den bekymringen at det

tilsynelatende alltid er det

som er av det genuint gode

som må vike plass for det som er

av det genuint forvorpne

man kan rive stedet

men ikke hjertet som har tatt bolig der

man kan stanse hjertet

men ikke musikken som som varmer det

det er ikke tidens melkehvite tann som bekymrer oss

men utidens gufne flåkjeft

det er ikke tidens rene ånd vi ikke forstår

men den beksvarte sjelen vi uvillig stiller klokka etter

det er ikke vissheten

heller nervøsiteten dere framviser

det er ikke speilet i seg selv som brister

men vrengebildet dere så klart holder fram

vi har dere nå

& dere vet det

*

"nedbrutt av min sjels uvirksomhet har jeg drevet en kile

inn i din verden & falt på begge sider av den.

led meg inn i nåden med takten av en bitter sang,

& adskill meg ikke fra mine tårer.."