janus schmanus

du våkner midt på natta, delvis under bordet, etter noen merkelige drømmer hvor du orkestrerte en stor bevegelse som imponerte alle tilstedeværende, men som du aldri fikk helt grep på selv, slik at du hadde følelsen av å besitte et stort talent, men aldri noen klarhet i hva dette talentet bestod i. du legger deg til med leselampen, forsøker noen sider, men innser at selv om du ikke blir trøtt, så er det umulig å lese. du klør & griner. du ligger fullstendig i ro, med venstrearmen på kinnet & klør & griner. det har gått så lenge mellom tåre & tåre at du ikke skjønner helt hva som fremprovoserer dem(tvinger du dem frem?), men når du legger deg på ryggen & lukker øynene så kommer det likevel til deg.

bak den korngule skjermen til leselampen svirrer to møll, i kamp mot sin egen beruselse.

det er to innspillinger på taperecorderen, et svar & et tilsvar. & når du ser den skingre sølvgrått i lyset av lampen, tenker du at den minner deg om en modig budbringer i en gresk tragedie. du tenker på å spille dem, men slår det fra deg. det er midt på natta & du burde få noen timers søvn før det gryr. du skrur av lampa & legger deg til, men det fungerer ikke. du griner ikke lenger, men klør i stedet overalt. taperecorderen ligger som en sirene i mørket. du slår det fra deg en stund, men til slutt kan du ikke konsentrere på noe annet. du leter frem play-knappen for å høre henne synge;

jeg kan ikke være hos deg lenger.

stemmen lyder fjern, men konsentrert, som den pratet av nervøs overbevisning. det er en mannsstemme, men det er umulig å tyde hvem sin. du må høre tilsvaret;

da kan heller ikke jeg være hos deg.

dette toneleiet har du liksom hørt før. oppgitthet & avtagende håp. det er en mannsstemme forkledd som en kvinnestemme. det er ingen god imitasjon.

du skrur på leselampen igjen i håp om å få lest deg trøtt denne gangen.

møllene synes å ha fløyet. (…)