om å leve i hemningsløs nåtid

"tror du ikke jeg forstår. den håpløse drømmen om å være (...) i hvert øyeblikk bevisst, våken, på den samme tid avgrunnen, mellom hva du er for andre & hva du er for deg selv. svindelfølelsen & den stadige hungeren etter å bli avslørt, av å bli gjennomskuet, redusert, kanskje til & med utslettet. hvert tonefall en løgn, hver gest en forfalskning, hvert smil en grimase. ta sitt eget liv? åh nei.. det er for stygt, det gjør man ikke. men man kan bli urørlig, man kan bli stille. da lyger man ihvertfall ikke. man kan stenge seg inne, skjerme seg. da behøver man ikke spille noen roller, vise noen ansikter eller gjøre falske gester.

tror man.. men du ser, virkeligheten er en jævel. ditt gjemmested er ikke tett, livsytringer siver inn overalt.."

kjære bergman, fra persona..

så, er det et spørsmål om hvor mye virkelighet, eller hvilken virkelighet, som befester seg?

jeg vet aldri. vet du?

i så fall. gratulerer.

legg igjen navn & adresse så sender halvt samurai deg en todd rundgren plate i posten.