umulig sult 1

det var før du sa det
at jeg sa det
og før jeg sa det
at
hele nabolaget stormet balkongene
for å si det
og før vi sa det
i kor
at
ordene
allerede sprang ut
fra et sted under oss

vi vendte oss mot jorda
som vi trodde blødde
men den hadde
bare så vidt
åpnet munnen
og blottet sine gummer
vi trodde den led
og hadde høy puls
men den hadde
bare så vidt trukket pusten
for å
si det --

og når den sa det
var det en hvisking
under huden på meg
som om min beskjed var styrket
og jeg snudde meg mot deg
for å
si det --

men du bare nikket
og gikk

og jeg snudde meg mot naboene
for å
si det --

men de bare nikket
og trakk gardinene for

og jeg snudde meg mot diktet
for å
si det --

men diktet var allerede tømt og stirret bare blankt tilbake