Skotsk Ny-Canada greier ut og drøfter samtiden
Jeg er forelska om dagen. I mye og i mange, men her skal det dreie seg om min forelskelse i Boards of Canada. Musikken deres er ganske enkelt fantastisk. Boards of Canada er vår tids Satie, psykedelia-Beatles og Arne Nordheim i en og samme band. Det er bemerkelsesverdig at biografien om dem i All Music Guide, vanligvis svært omstendelig og pålitelig, kommer så fullstendig til kort overfor biografien på Wikipedia, som er et stykke journalistisk poesi som kan gi en tårer i øynene. Her snakker vi om relevans. Her snakker vi om dybde. Her snakker vi om en skotsk duo som er så hardt arbeidende at Wikipedia tilmed har en egen artikkel om tekstene deres. Hvilket burde si sitt om et på overflaten høyst instrumentalt elektronikaprosjekt.
For deg som ennå ikke har oppdaga eller tatt seriøst disse gutta - her er din sjanse til omvendelse. Jeg er frelst. Enkelt og greit. Åh, vidunderlige nye verden!
posta av AdV rundt 9:58 p.m.
8 Kommentarer:
joa. husker godt når geogaddi kom i 2002. den gjorde et ganske bra inntrykk på en rusten bergensboer da, men har i ettertid på mystisk vis forsvunnet. det blir som jeg sa om tom waits-platene mine en gang, i det de også dro sin kos, at de er vel kanskje på leit etter noen som liker dem bedre.. du får hale med deg den nye plata til sverige i helga, så peller vi opp et par folkøl & hver vår hengekøye & sjekker det ut..
for en nybegynner - hvilken av platene vil du anbefale da?
*gjør plass for dem som vet best*
Kjære anonyme blogoholiker:
I øyeblikket er siste plata "The Campfire Headphase" den jeg liker best. Mye bruk av gitarsamples, den er jo etter sigende plata der BoC går "tilbake til røttene", hvilket vel betyr noe sånt som at de sampler sine egne åttitallsgitarlåter. Nittitallistisk og tidløst.
Baste: hvem veit egentlig best? Om han/hun skulle dukke opp, så bøyer jeg meg i støvet og gir vedkommende all den plass han/hun måtte ønske. Men det spørs vel.
Nummer to med det rødlige cover var vel lidt ... kedelig, hm?
var den det? så.. nå som jeg er forbeholdt retten til å kun huske plata i en sånn bergens-vårlig, lange-netter-i-byens-parker-setting anno rundtom våren 2002, så tror jeg plata forlengst er farget rosenrød av nostalgiens..eh, slør..
& audinho; han fyren som driver mytekalenderen, han gjør kanskje ingenting annet men whatever, han virker som en smart-alek. han kunne gjerne fått mer plass. a lá alltid-klassisk. alltid-mytekalender.
La oss lage en folkeaksjon for opprettelsen av NRK Alltid Mytekalender! På sikt er det selvsagt også på sin plass med en NRK Alltid Boards Of Canada. Men man får ta det med små skritt, og ikke kanskje vente til NRK blir en helkommers og søkkrik bedrift. Evt til jeg overtar programlederjobben i Wasabi. Da blir det andre muffins der i gården.
Legg inn en kommentar
<< Home