du, som akkurat er blitt til, kan få bruke ordet. men nå som det er i din varetekt aner det meg likevel at du velger en av to; du lar det forvitre & sender det inn i språkskyggen, eller; du lar det bli et fælt ord, som bedøver & tynger alle andre ord med skyld. du lar det bli et ikke-ord som kveler muligheten for at noen faktisk skal ta det i sin munn og si det. men, siden du nå likevel akkurat er blitt til, så åpner det seg en tredje mulighet; du gir ordet din plass, mens du selv viskes ut. forsvinner. ordet blir igjen. ingenting mystisk. bare en påstand, eller et hint om en påstand som henger igjen & gir inntrykk av en mangel på noe fysisk som skulle vært der & gitt ordet kropp. men ingen vet, & ordet holder kjeft.

du kunne bare gitt opp, lenge før du ble til, men det var aldri et valg. nå svetter du, & tenker bare at valget ditt ikke kan være av betydning, uansett. jeg sier ingenting, heller ikke du & ordet holder kjeft & ingen synes å lytte..

hvis bare noen åpna den jævla døra, så ville jeg gått inn til deg.

*

(noen trenger varmere tider, & språk er virkelighet beibi, språk er virkelighet..)