baste version 1.0

baste har i det siste fått litt påtrykk for å ikke fungere så godt i beta. for meget sipping & uling & kvinner som går fra vettet & gnikker med isopor på våte gravstener hviskes det på kammerset. vel, halvt samurai tar ansvar & introduserer sporenstreks, baste, versjon 1.0. måtte han bringe bloggoversum masse glede & forlystelse & for alltid være den rosenknoppen han aspirerer til å være.

salutt!

kowalski

du binder deg til dette løftet, noen trenger å bli elsket, ikke minst du.
sensommeren har kommet & gått.
høsten er kommet for å gå.
vinteren skal komme for å gå.
du binder deg til dette løftet, noen trenger deg, ikke minst du.
du ser spor etter sorg & synd overalt, falmet papir, hypnotiske forbrødringer over vekslepenger & tomt blod, historieløse feider, hva er det som sies? kom an, hva er det som sies? kalkulus? er det virkelig noe i kalkulus? smekk, en fortann spretter bortetter en rett linje i mørket, sinus & sinus er pluss, røyk hele åkeren, hvorfor ikke, spis hele treet, dust!
hva skjer med en utregning i mørket?
det er på tide å ta igjen.
du går.
stryker blodet ditt i en perfekt sirkel over låret før det falmer & flyter ut i nuppene. du hjelper til nå, er der. roper etter & elsker med kalkulus. den første personen du treffer spør du, hva er adressen til søppelhaugen i fragglene? denne vet, men holder klokelig kjeft.
du går.
det er ingen utregninger i mørket, bare noe som høljer ned.
som du gjør deg mottakelig for.

du har bundet deg til dette løftet.

brackman

du vet det blir en sånn uke. gud dratt ut av maskinen, skamslått, med en tannbørste opp i rompa. du har sluttet å lure nå, på om det i dette tørre landskapet av utydelige forandringer kan finnes konstanter. du driter også blankt i det. forandringene har blitt til en trøst for deg, noe som lar deg gjenkjenne deg selv som ugjenkjennelig. for fjerde dag på rad hører du på john martyn. han synger fremdeles om jelly. at han har masse av det. du river åpent et hull i brystkassa & ser at det er ikke menneskefett på beina dine, heller ikke jelly, men små biter av leire. du lukker brystkassa & setter deg rolig på huk i hjørnet av rommet.

”ingen kommer til å merke det, ingen kommer til å merke det.”

*

eller som pär lagerkvist sier det;

jag ville veta

men fick bara fråga

jag ville ljus

men fick bara brinna.

jag begärde det oerhörda

och fick bara leva

jag beklagade mig.

men ingen förstod vad jag mente.

Litt reklame, mest fordi jeg skal laste opp bildet til underskog. Jeg skal også spille her. Vel møtt!

traumspiel, traumspiel

nå husker du ikke lenger hva du drømte, men du husker hva du fortalte deg selv når du våknet; du vet hva dette betyr? du ønsker deg bra ting i livet ditt. du følte deg litt overrasket & sovnet igjen. det er så vanskelig å skille. hva som tilhører hva. denne erkjennelsen, tilhørte ikke den like godt drømmen?

som den piken du traff på lørdag, som kom bort til deg & sa; du ser ut som en person som drømmer mye. hvorpå du svarte; vel, du ser ut som en person som liker å bli drømt om. senere skulle dere kanskje kline. hvem vet. kanskje skulle dere bare våkne igjen, hver for dere. kanskje drømmer du for mye. kanskje kliner du for lite. hvem vet hva som tilhører hva lenger?