3 musikkvideoer;

foss i venezuela.
jack of hearts.
jenter som står/går/har gått.

bilpanser.
ellen holager andenæs.
såpe. flere advokater.
turtle wax.

okse.
bil.
kryssklipping.
oksehorn.
støv/tåke.

som tenkt ut under stjerne nummer 1 på en terrasse på st.hanshaugen. søknad er underveis til forum for lyd & bilde. ingen tilleggsopplysninger. musikken disse videoene vil akkompagnere er foreløpig delvis under lokk for å forhindre full spredning av tiltaksløshet. det eneste det går an å love for sikkert er at instrumenteringen utelukkende vil basere seg på en gammel moog & en skjødesløs kakofoni av tre panasonic taperecordere som mikses live i studio ved hjelp av spoleknapper & medfødt mannlig intuisjon.

eventuell booking skjer hver fullmånelørdag i eller rundt picazzo pizza i sannergata.

Musetenner med Dip, eller?


En helt ny type godteri er på markedet. Du du trodde du hadde sett alt, hørt alt, prøvd alt -- og hvorfor gjorde du egentlig det? Det finnes ikke noe belegg for å hevde noe slikt. Hvordan skal du for eksempel kjenne til alle sorts ungarsk godteri, importert av Sjokoladeforum på Skytta og bare solgt på Mix-kiosken i Markveien på Grünerløkka? Nei, jeg regner med at du allerede ser ditt hybris var ubegrunnet, kjære bror eller søster. Dette har du aldri prøvd. Dette er en helt ny godterisk opplevelse. Dette, kjære leser, er Musetenner med Dip.


Prinsippet for Musetenner med Dip er enkelt. Tannen er todelt. Tennene, som minner om gode gamle Pez, kommer i én container, dipen i den andre. i tanncontaineren finnes også en pinsett, som brukes til å plukke opp tennene og dyppe den i dipen. Pinsetten skal ikke spises! [Dette er særlig viktig om du har, eller er, et barn under tre år.]


Slik gjør du det, her med en leskende pilsner-øl attåt. Bon appetitt, som dem sier på Danskebåten!

Musca dorscus mortuus est



Noe av det mest påfallende med Sørlandet, er den bedagelige dorskheten som hersker. Folk er dorske, dyr likeså. Vepser er dorske. De foretrekker å krabbe rundt framfor å ta vingene fatt. Fluer er dorske. Dorske, dorske, dorske.

Hva David Attenborough lærte meg:

Fluers tidsoppfatning er av en annen natur enn menneskets. Det som for oss fortoner seg som millisekunder, og altså burde være mer enn kjapt nok til å daske en flue ihjel, fortoner seg for flua som lange, lange sekunder, noe den bruker til elegant å fly seg ut av de fleste konfrontasjoner med menneskeapen.

Men på Sørlandet er det ikke slik. Det er fristende å postulere at husflua, Musca domestica, på Sørlandet har evolvert og nå konstituerer en egen, dorskere flueart, som vi for anledningen kan kalle Musca meridianum, den sørlige fluen. [Dette er sikkert dårlig latin, men det var god latin i min tid på middelskolen.] De har mista sine naturlige fluktinstinkter, kanskje fordi de interspeciale relasjoner er så avslappa og dorske her sør. Mennesket er ikke lenger en naturlig fiende for Musca meridianum. Bare om sommeren, når the occasional østlending er i byen, står dens habitat og vitalitet under umiddelbart trugsmål.

Den portretterte flua traska rundt på gulvet mitt en kveld. Av og til tok den seg en liten flytur, summende, støyende. Jeg ville sove, og villdyret i meg våkna. Jeg la sandalen min oppå den. Ga den en fair sjanse, en ti sekunders tid, til å stikke av, jeg er da ingen barbar heller. Den takka nei. Jeg trampet den i hjel. Som en hommage til denne tapre sørlandske flua knipsa jeg et snabbshot av den. Måtte den lenge leve i Paradisus muscus. Ditt minne lever videre her nede på jorda.

sommerferie på halvt samurai? bi så litt. denne halve samuraien har bare vært så altfor travlt opptatt med å besørge at balansen i det post-apokalyptiske sommer-norge på et noenlunde vis justeres & opprettholdes. det har på ingen måte vært en enkel oppgave, de harde takene har vært mange, men nå tror jeg faktisk at vi likevel er i mål.

mye bading, hopping, rekepelling, undervanns-svalestuping, cava-skåling, frilufts-telting, skogtissing & svaberg-puling senere tror jeg faktisk vi kan si det, vi er i mål. ja. så er det snart igjen duket for lange stunder i tussmørket foran dataskjermen, alltid lengtende etter det stedet i bloggoverset hvor sola alltid skinner & champagnen flyter i salige informasjonsstrømmer nedetter EDB'ens forunderlige highway av prikk, dot, com. L.U.V.

"Yes, this planet is a terrible mess. There have never been any "Good Old Days," there have just been days. And as i say to my grandchildren, "Don't look at me. I just got here."

-Kurt Vonnegut, 83.

***

& til sist, fra halvt samurai's årbøker av 1999 ;

"en stokk er ikke døv fordi den nekter å snakke."