Fra årets antakelig fineste konsertopplevelse, nemlig Hanne Hukkelberg i Teglverket. Sukk.

naked på café opera nok en tirsdag. høydepunktet var da denne gjengen


spilte et knippe femtitallslåter fra napoli; på neapolitansk, naturligvis. "mambo italiano" var en selvskreven del av repertoaret.

til slutt, klokka kvart over to, spilte kristian stockhaus og gutta i röyksopp noe de kalte "jazz". slik gikk en helt vanlig tirsdag kveld i bergen by, over i historien.

tetrakamera

i drømme igjen, treffer du henne, hun du alltid har lurt på. først i en ulveham på en åpen eng, senere, om natten, med et kamera i hånden, gående forbi en bygning hvor alle vinduene avgir nøyaktig det samme lyset. du går med henne, også med et kamera i hånden. dere tar hvert deres bilde, & du merker med en gang at din eksponering virker bedre. alle vinduenes lys fanget perfekt mot nattehimmelen, akkurat slik du følte du selv så det.

så ser du hennes eksponering.

noe helt annet. mindre vinduer, mindre lys, en silhuett i front. deg. ugjenkjennelig. en kaotisk eksponering virkelig, som var de flere lagt over hverandre. hun har fotografert som en kolibri ville suge nektar fra en blomst.

men det er kun et bilde. kun et bilde.

når du prøver å huke tak i henne for å finne ut mer, vite hvordan, så forsvinner hun for deg. du prøver å gripe henne, men tøyet & kroppen hennes forsvinner mellom fingrene på deg, unnviker berøringen din.

så er hun borte.

sort heks eller ikke, beskytter eller ikke.

nå er hun en fløyelsaktig tåke i natten.

vel. så er det gjort. suksessive dager med sprengfyll & elementær lust for life fikk endelig det beste av meg.

jeg er helt blåst.

men, men. jeg er tross alt en blå kadett i the steve zissou society nå. i said those things, i did those things, fyr opp en til & vit at livet går videre. yeah.

så gratulerer med dagen baste. måtte det å være 27 være akkurat like forrykende & inntektsbringende som det å være 26. måtte du gå med hatt & føle deg vel, høste dine stormer som var de rusk i lommeboka. høre på wilco hver dag, trekke ut din gule favoritt-stol på balkongen, tenne opp en ny & bare vite det, at du vet det, at det er verdt det. dette er shitten.

cheer up, honey, I hope you can

there is something wrong with me

my mind is filled with silvery stars

honey, kisses, clouds of fog

shoulders shrugging off

cheer up, honey, I hope you can

there is something wrong with me

my mind is filled with radio cures

electronic surgical words

picking apples for kings and queens of things I have never seen

oh, distance has no way of making love understandable

vel, det er offisielt. baste eeelsker numusic festival of stavanger.

hør på dette; dälek, murcof, whitehouse, kool herc, mu, stereo total whatever! det er fantastisk. rockefestivaler kan virkelig drite & dra for alt denne samuraien bryr seg. samme messende programmet kjørt omatt & omatt over hele landet. hvor mye dumdumboys kan en person egentlig tåle?

anders hana seiler opp som en tøffing i mine øyne. les bare dette lille pustet her ..

god festival, full pupp & elvis dagen derpå. alltid. det finnes ikke andre gode dager enn dem man lager selv..

På høstsesongens første Naked på Café Opera, kunne man i går, blant lutter visesang av høy kvalitet, høre:


Denne trioen, bestående av to sager og en theremin og mystisk synth.

Man skal høre mye før ørene faller av, sa bestefar. Om dette setter standarden for hva Naked har å by på dette semesteret, så blir det en morsom høst. Café Opera er meg en trivelig nabo.